Hva er driveplikt?

Jordbruksareal er fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Dersom eiendommen har slikt areal, er det driveplikt på den, uansett hvor stort arealet er. Driveplikten varer gjennom hele eiertiden, fra du blir eier og til du overdrar eiendommen til noen andre.

Fulldyrka jord er jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrka jord er jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Ta kontakt med kommunen eller sjekk http://gardskart.nibio.no/ (Gårdskart på internett) dersom du er usikker på hva slags areal som er på eiendommen.

Driveplikten gjelder ikke skog. For skog gjelder skogbruksloven.

Driveplikten kan oppfylles på to måter - personlig oppfyllelse og oppfyllelse ved bortleie. Innen 1 år fra man overtar eiendommen må eieren bestemme seg for om han ønsker å drive jorda selv eller å oppfylle ved bortleie

Utleie av jord

Eieren kan velge å oppfylle driveplikten ved å leie ut jorda. Jorda må leies bort i minst 10 år av gangen. Avtalen om bortleie må være skriftlig og uoppsigelig fra eiers side. I tillegg må den føre til driftsmessige gode løsninger. Avtaler som ikke oppfyller disse kravene, kan ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor myndighetene.

Når avtalen er inngått, skal eier sende kopi av avtalen til kommunen.Dersom du er i tvil om en bortleieavtalen tilfredsstiller lovens krav, kan du henvende deg til kommunen på forhånd. Selv om avtalen er uoppsigelig fra eiers side, kan eier heve avtalen dersom leier misligholder avtalen.

Landbruksdirektoratet har en oversikt over jordleiepriser under "Jordleie

 

Fritak fra driveplikt

Det kan søkes om fritak fra driveplikten. Søknaden skal sendes kommunen. Ved avgjørelsen av en fritakssøknad skal det legges vekt på hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd, størrelsen på arealet, avkastningsevnen og om det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord i området. Det skal også legges vekt på søkers livssituasjon.

Kommunen kan lempe på kravene til avtalens lengde og at avtalen må innebære en driftsmessig god løsning. Dette vil være særlig aktuelt i en overgangsperiode etter at loven har trådt i kraft.

For mer info, se Landbruksdiretoratet sine sider