Søk - Innhold
Skjema og dokumenter
Søk - Nettlenker
søk - Kalender
Søk - Tjenester

Ann-Margret Haaland: 17. mai tale - Kollemo

Publisert . Sist endret . Posted in Aktuelt

La oss gjøre et lite tankeeksperiment:

              Det er 17. mai i året – ja, akkurat årstallet er ikke så nøye – men det er 17. mai. Jeg står opp, spiser frokost – det lille jeg har. Det har ikke vært brød å få på butikken lenge nå, og jeg har ikke råd til å kjøpe verken syltetøy eller kjøttpålegg på svartebørsen. Siden noen i slekta mi stemte på kommunistpartiet, har vi andre fått masse trøbbel, og jeg mista jobben som lege. Nå vasker jeg gulvet på kommunehuset, så jeg har i hvert fall jobb, selv om den er elendig betalt. Jeg har ikke bil lenger, for det er bare de rikeste som har råd til det. Derfor må jeg stå opp kl. 05.00 så jeg kan sykle til jobben.

             

På skolen ligger elevene flate og pugger til eksamen, og de som ikke møter opp får juling. Men hvis ikke skolen får skolepengene i rett tid, kan elevene bli kastet ut av skolen. I går gikk det rykter om at Petter hadde egg på nistematen, så en av foreldrene i den klassen mistenker at mora hans har stjålet egg hos naboen. Hun ble derfor meldt til politiet for sikkerhets skyld, og jeg hørte at de hentet henne i natt. Men, jeg turte ikke gå ut, i tilfelle de skulle ta meg også. Jeg har nemlig en liten kjøkkenhage oppi skogen, men det er ikke lovlig, for da undergraver jeg produsentene i Gartnerhallen.

              Sist noen ble tatt for å stjele, så vi dem ikke igjen, så jeg frykter det verste. Enda, jeg vet at mora til Petter har egg sjøl, for hun har gjemt to høner under verandaen.

              Kongen har bestemt at alle som bryter loven skal lukes ut av samfunnet. Han gidder ikke å drive med rettssaker og slikt tull, for det koster bare masse penger. Hvis politiet klarer å få dem til å tilstå, er det bare å bure dem inne. Ikke så nøye hvordan de får fram en tilståelse, bare det blir statuert et eksempel!

Nei! Kongen vil at vi skal betale masse skatt, så han kan krige mot Island og England for å få tilgang på mere olje i Nordsjøen. Kongen har bestemt at internett skal blokkeres så vi ikke kan få inn andre skandinaviske nettsider, for der er det noen som antyder at styresettet i Norge ikke er så bra. Fædrelandsvennen kom ikke ut i går, og vi hører rykter om at sensuren stoppet den på grunn av en artikkel om matmangel i Lygnadalen.

Kongen liker ikke å bli satt i et dårlig lys. Han liker mye bedre å lage store militærparader på Karl Johan så vi kan se hvor mange tanks og raketter han har, i tilfelle Sverige går til angrep. Da står kongen der i militæruniform, og kronprinsen i kamuflasjetøy på slottets balkong og hilser alle troppene som marsjerer forbi. Det er 3 års militærtjeneste for alle, både jenter og gutter, så de skal bli skikkelig hardbarkede soldater. De som ikke tar militærtjenesten, risikerer å bli skutt. Jeg tror kongen har ambisjoner om å legge hele Skandinavia under seg, og da må han ha nok soldater.

Dronninga, kronprinsessa og ungene vet vi ikke så mye om, men vi tror de lever i sus og dus i Monaco, med egne livvakter.

              Kongen har også bestemt at alle må gå i kirken hver søndag, og nåde hjelpe den som ikke gjør det. I verste fall kan de bli dømt til straffarbeid fordi de farer med vranglære. Kirketjeneren holder opprop hver søndag. Bare de som går i kirken for rasjoneringskort for neste uke. Folk med en annen legning, eller psykisk utviklingshemming blir flyttet til arbeidsleirer, jeg tror det er en på Tveit i Kristiansand, men det er ganske farlig å forske på det.

              Vi hører at det ble holdt presidentvalg i USA for ca. 1 år siden, og at til og med kvinner hadde stemmerett. Det høres rart ut. Noen sier det bare er propaganda, og at vi ikke skal tro på det. Her er det i hvert fall bare menn med eiendom på over 2000 mål som kan avgi stemme når det skal vedtas noe, men kongen kan når som helst legge ned veto slik at saken ikke blir vedtatt. Det var visst noen, en gang på 1800-tallet, som prøvde å få til en grunnlov og en styrende forsamling som de ville kalle for Stortinget, men det ble det aldri noe av.

Oooiii! Oi, oi! Dette var bare et eksperiment, ikke sant? Bare en vond drøm, som heldigvis ikke er virkelig.

              For hvordan skal en 17. mai morgen egentlig være? Jo: Det skal være god, lang frokost, og den må mamma spise i bare BH og strømpebukse så hun ikke skal søle syltetøy på bunaden. Og pappa løper rundt i bare skjorta og trusa og lurer på hvor mamma hengte opp buksa da hun skulle presse den. Bestemor lagde slipsknute til både pappa og Ola i går, og slipsene henger på dørhåndtaket til ytterdøra så de skal huske å ta dem på. Petter elsker 17. mai, for det er skikkelig kult å gå i tog og rope hurra! Han fikk ny 17. mai tute i går, enda den gamle ikke er ødelagt. Det er så vakkert når pappa får opp flagget på en fin maidag! Da kjenner jeg at det er deilig å være fri!

              Mamma sa at vi bare fikk to is hver etter barne-toget, for ellers kom vi til å få vondt i magen! (Men det tror jeg ikke noe på, for i fjor spiste jeg 4, og de skjedde ingen ting!).

              På skolen har alle elevene lært at vi er frie mennesker, og at alle er like mye verdt uansett om de er kvinne eller mann, eller kommer fra et annet land. Dessuten er det ikke lov å dømme folk, uten at en forsker på om de virkelig har gjort noe galt.

              I klassen til Petter er det mange som har forskjellig tro. De fleste er kristne, men det er to muslimer, en buddhist, og i hvert fall en som er humanetiker. Det viktigste er at man har lov til å tro det man vil, og at man kan skrive si det man vil.

              Det har ikke alltid vært slik i Norge. Vi har også opplevd krig og sensur, terrorregime og vilkårlig dømming. Men vi har kommet oss igjennom, og i dag nyter vi en frihet som er helt unik.

Men hva var det egentlig som gjorde det mulig å la folket overta retten til å styre, etter at makten i hundrevis av år hadde ligget hos kongen og embedsmennene hans? Konger og fyrster hadde i lang, lang tid hatt arverett til å styre, og de trodde at de satt med makten som de hadde fått, som de sa ”av Guds nåde”. Det var derfor overhodet ikke opplagt for 200 år siden at makten i landet vårt kunne springe ut av folket, noe som i dag er helt selvsagt for oss.

Revolusjonsårene i Europa og Amerika rundt år 1800 var en helt spesiell tid. Mange store filosofer og tenkere hevdet at staten styresett springer ut av folkets samtykke, og at folket har rett til å gjøre opprør om staten ikke oppfyller sin sosiale kontrakt med dem – det vil si: beskytter liv, frihet og eiendom. I Europa på slutten av 1700-tallet var det nettopp det som ble saken. De store folkemassene følte seg dårlig ivaretatt, alle godene ble gitt til en maktelite av priviligerte. Lov og dom var tilfeldig, og stod ikke i forhold til alvorlighetsgraden av det som hadde skjedd. Det ble revolusjon, og makten i Europa kom i spill.

              Å lage en grunnlov er å omskape et samfunn. Grunnlovene som kom i Europa og Amerika rundt år 1800 omskapte datidens samfunn dramatisk. Iallfall politisk. Både Norges 1814-grunnlov og andre nye grunnlover som ble vedtatt fra slutten av 1700-tallet og fram til 1814 var sånn sett revolusjonære.

Våren 1814 synger revolusjonstiden etter USAs og Frankrikes revolusjoner helt på siste verset. Eidsvollsmennene har tydeligvis fulgt med på hva som skjedde ute i Europa. De ble inspirert av revolusjonene – og de så at det var gått over styr i Frankrike. Napoleon satt på Elba og gremmet seg.

Nordmennene ønsket at Norge skulle forandres dramatisk, men man ville unngå å gjenta franskmennenes skrekkregime med terror og Guillotine. Dette norske forsøket på selvstendighet kom helt på tampen av Napoleonskrigene.

At Norge fikk den grunnloven vi fikk i 1814, skyldtes en god porsjon flaks. Hadde det drøyd bare noen måneder til, ville det neppe ha blitt noe av.

I 1815 var nemlig Europas revolusjonstid definitivt over. Da hadde Napoleon rømt fra Elba, regjert i 100 dager og tapt ved Waterloo. Folkestyrets første tid var over – rett etter 17. mai 1814 på Eidsvoll.

Tiden fram mot 1814 var en spennende tid. På slutten av 1700-tallet var Europa et lappeteppe. Tenk bare på Tyskland, som besto av et utall småstater. Man kan si mye negativt om Napoleon, men han var god til å lage lover. Disse lovene ble kalt Code Napoleon, og Frankrike forsøkte å innføre disse lovene i store deler av Europa, mens de drev sine erobringskriger. Når en så bort fra krigshandlingene, så var faktisk disse lovene mye bedre enn det de hadde fra før, så selv om Napoleon tapte, levde lovene videre.

Overalt i Europa var det knyttet allianser på kryss og tvers mellom stater og fyrstedømmer, gjennom såkalte traktater. Nordmennenes grunnlov fikk derfor en kort levetid i sin opprinnelige form. Det fantes nemlig en hemmelig traktat som sa at dersom Sverige var med og slo Napoleon, så skulle svenskene til gjengjeld få Norge av stormaktene Storbritannia, Russland og Østerrike, som kompensasjon for at Russland hadde tatt Finland fra svenskene.

Dette vekte nok en del oppsikt rundt i verden. I referater fra det britiske parlamentet den gangen, kan vi for eksempel lese om hvordan det raste heftige diskusjoner om det var folkerettslig riktig å la svenskene få overta Norge.

Men, Norges grunnlov fra 1814 var helt spesiell. Den var så smart formulert, at den faktisk aldri ble opphevet. Den ble endret litt 4. November 1814 da vi ble gitt som krigsbytte til Sverige, men aldri opphevet.

Alle de om lag 100 andre nye grunnlovene som ble vedtatt i Europa og Amerika i disse revolusjonære årene, ble opphevet. Bare Norges og USAs revolusjonsgrunnlover fra 200 år tilbake har overlevd fram til i dag.

Grunnloven som ble laget i 1814 var god, og den fordelte makten fornuftig. Den tok hensyn til menneskerettighetene, og la til rette for at vi senere fikk den såkalte parlamentarismen – d.v.s. at Stortinget bestemmer over regjeringen. Den gjorde også slik at kongen ikke fritt kunne blokkere det som ble bestemt – d.v.s. veto-retten ble begrenset.

Derfor, kjære dere, ble ikke det skrekkscenariet som jeg så for meg i tankeeksperimentet virkelighet!

Vi feirer ikke Grunnloven vår for å briske oss over at vi er norske, bedre enn alle andre, og at ingen andre er gode nok. Vi feirer at de som bor og lever i Norge er frie, at menneskerettigheten gjelder, at vi kan si, skrive og mene hva vi vil. Men også at de som bryter loven skal straffes, men ikke uten at det er bevist at de faktisk har gjort noe galt. Alle voksne har stemmerett, og kan være med å bestemme hva pengene skal brukes til, og hvem som skal styre.

Vi har til og med lov til å være rykende uenige om ting, uten at vi dermed kriger med våpen. Vi kan kjøpe og selge, blir vi syke kan vi få hjelp, alle barn får skole.

Jeg kan kle meg i rosa eller fiolilla tights, gå i olabukse, fjøstøy eller tights (bare se det for deg...!), ha piercing og rånebil, og heie på Lillestrøm – men jeg er like mye verdt som hvilken som helst annen i dette landet. Jeg skal ta vare på deg, og du skal ta vare på meg, og vi skal behandle hverandre pent – for det sier grunnloven.

HURRA!!!